70-tallsvintage vs. 90-tallsvintage: hva du skal se etter i hvert tiår

Ikke all vintage pels har samme verdi eller de samme egenskapene. Et plagg fra 1978 og et fra 1995 tilhører ulike industrielle epoker, med forskjellige materialer, teknikker og standarder. Skal du kjøpe vintage pels, gjør kunnskap om hvert tiårs særtrekk det lettere å velge riktig plagg. Denne guiden sammenligner vintage fra 70-tallet med vintage fra 90-tallet: to tiår som i dag er de mest interessante i det profesjonelle bruktmarkedet.

Hvorfor sammenligne nettopp disse to tiårene

Vintage fra 70- og 90-tallet representerer de to mest interessante ytterpunktene i dagens vintagemarked:

• 70-tallet var tiåret med størst mangfold innen pels. Hippie- og bohemske påvirkninger, lange fasonger, blanding av skinn, jordfarger. Mange plagg ble produsert, og kvaliteten varierte mye.
• 90-tallet er det siste store tiåret med profesjonell masseproduksjon av pels før bransjen ble konsolidert. Industrielle plagg med moderne konfeksjon, høy standardkvalitet og moderne fasonger.

Midt imellom er 80-tallet den klassiske minkens «gullalder» (særlig NAFA mahogany), men det tiåret fortjener sin egen guide. 70- og 90-tallet byr på svært tydelige kontraster.

Vintage fra 70-tallet: den bohemske ånden

Typiske fasonger

• Lange kåper ned til midt på leggen eller ankelen. Maxikåpen var tiårets ikoniske fasong.
• Oversized korte kåper. Videre enn dagens, med markerte skuldre.
• Capes og stoler. Svært utbredt innen selskapspels.
• Detaljer med broderier, frynser eller skinn kombinert med tekstiler. Bohemsk innflytelse.

Vanligste skinntyper

• Mink i demi-buff og mahogany (de varme tonene var kongene)
• Svart og grå astrakan (svært utbredt, særlig i selskapsplagg)
• Bever og oter (naturlige finisher, ufarget)
• Gaupe og andre kattedyr (lovlige på den tiden, i dag regulert; markedet omfatter kun sertifiserte plagg fra før CITES)
• Rødrev og sølvrev (mye naturlige farger, uten fargetoner som kom senere)

Typisk kvalitet

Den store fordelen med vintage fra 70-tallet er kvaliteten på selve skinnet. Utvalget på auksjonene var strengere enn i dag, og farmene arbeidet etter kriterier for tettere og lengre hår. Et plagg fra 70-tallet i god stand har bedre råvare enn et tilsvarende nytt plagg.

Ulempen er konfeksjonsteknikken: mange plagg fra 70-tallet har mindre raffinerte sømmer enn dagens, enklere fôr og mindre polerte finisher. Helheten er som regel god, men detaljene avslører epoken.

Dette bør du se etter i vintage fra 70-tallet

• Plagg med smidig lær (tegn på godt vedlikehold gjennom 50 år)
• Originalt fôr eller fôr skiftet profesjonelt (ikke hjemmesydd)
• Blankt hår, ikke matt etter hard bruk
• Originaletikett som identifiserer atelieret eller merket fra epoken
• Ingen drastiske endringer (avkortinger, sammenskjøtinger)

Dette bør du unngå i vintage fra 70-tallet

• Plagg med svært store 70-tallskrager eller -slag uten mulighet for diskret omsøm (de kan gjøre plagget altfor tidstypisk)
• Svært krøllete astrakan typisk for 70-tallet hvis stilen din er moderne (visuelt lett å tidfeste)
• Plagg med frynser, broderier eller applikasjoner som er vanskelige å modernisere

Veiledende pris

Vintage fra 70-tallet hos profesjonelle pelsforhandlere: 600–2.500 € avhengig av plagg og art. For en lang minkkåpe i god stand kan du regne med 1.200–2.000 €. Astrakan er rimeligere (500–1.000 €).

Vintage fra 90-tallet: moderne konfeksjon

Typiske fasonger

• Kortere jakker og korte kåper. Rette, rene linjer beregnet på hverdagsbruk.
• Rette knelange kåper. Mer naturlige skuldre og mindre volum enn på 70-tallet.
• Allsidige fasonger. Lettere å kombinere med en moderne basisgarderobe.
• Mindre dekorative detaljer. Nøktern estetikk, uten tidstypiske frynser eller broderier.

Vanligste skinntyper

• Mink i standardtoner (svært utbredt og med ensartet utvalg)
• Astrakan (særlig i formelle plagg)
• Rev (vanlig på krager og applikasjoner)
• Skinn med ensartede finisher (et resultat av mer standardiserte industrielle prosesser)

Typisk kvalitet

Den store fordelen med vintage fra 90-tallet er konfeksjonen: mer raffinerte sømmer, bedre utførte fôr og polerte finisher, svært nær det vi i dag regner som moderne. Dette er plagg med moderne linjer som uten anstrengelse passer inn i et aktuelt antrekk.

Baksiden er råvaren: utvalget av skinn var generelt noe mindre krevende enn i tidligere tiår. Gjennomsnittskvaliteten er fortsatt høy, men du finner sjelden den eksepsjonelle hårtettheten til et 70-tallsplagg i perfekt stand.

Dette bør du se etter i vintage fra 90-tallet

• Ren konfeksjon, med sømmer og fôr i god stand
• Rette, nøkterne linjer som er enkle å innlemme i garderoben
• Smidig lær og blankt hår, uten sammenfiltrede partier
• Originaletikett som identifiserer atelieret eller merket
• Ingen hjemmelagde reparasjoner eller tvungne endringer

Dette bør du unngå i vintage fra 90-tallet

• Plagg med matt hår etter hard bruk eller dårlig oppbevaring
• Svært slitte fôr som krever en kostbar reparasjon
• Sterkt fargede, tidstypiske toner hvis du ønsker en naturlig og tidløs finish

Veiledende pris

Vintage fra 90-tallet ligger som regel i et rimeligere prisleie enn tidligere tiår, takket være større tilgjengelighet. Den konkrete prisen avhenger av art, fasong og stand på hvert plagg, så det lønner seg å sjekke produktsiden til hvert enkelt plagg.

Vintage fra 70-tallet vs. vintage fra 90-tallet: slik velger du

Valget mellom vintage fra 70-tallet og vintage fra 90-tallet avhenger av hva du prioriterer:

• Setter du råvaren høyest (tett hår, bedre skinn) og har ikke noe imot tidstypisk konfeksjon, er vintage fra 70-tallet ditt tiår.
• Ønsker du moderne linjer og raffinert konfeksjon som er klar til å kombineres hver dag, passer vintage fra 90-tallet bedre.
• Vil du ha karakter og nærvær (lange fasonger, bohemsk ånd), utmerker 70-tallet seg; vil du ha diskresjon og allsidighet, vinner 90-tallet.

I begge tilfeller er kjøpskriteriene de samme: smidig lær, blankt hår, fôr i god stand og originaletikett. Et velvalgt vintage pelsplagg – enten fra 70- eller 90-tallet – gir et forhold mellom pris og kvalitet som er vanskelig å matche med nye produkter, i tillegg til en bærekraftig verdi ved å gi plagget et nytt liv.